Det moderne medielandskapet er mettet med den gjennomgripende tilstedeværelsen av feilinformasjon. Det er flere faktorer som bidrar til å forsterke falsk informasjon, som å viske ut skillet mellom ekspertuttalelser og lekfolks synspunkter, økonomiske insentiver som fremmer publisering av oppsiktsvekkende innhold, hvor enkelt det er å dele falsk informasjon uten kostnad, og mange flere. I denne studien fordypet vi oss i mekanismer for spredning av falske nyheter som så langt ikke har blitt vitenskapelig gransket: å vurdere troverdigheten til informasjon og menneskers respons til informasjon basert på dens nøyaktighet (hvorvidt den er sann eller falsk), kognitiv nytte (hvorvidt informasjonen forsterker eller utfordrer våre eksisterende overbevisninger), og presentasjonsstil (enten nøkterne fakta eller populistisk, oppsiktsvekkende stil).

Eksperimentet vårt ga oss to viktige innsikter. Ikke overraskende er sannhetsvurderinger først og fremst knyttet til den objektive sannheten til en nyhetsartikkel. Sannsynligheten for at man engasjerer seg (deler, liker, osv.) med nyheter er imidlertid mer knyttet til hvor godt informasjonen stemmer overens med deltakernes eksisterende overbevisninger enn dens objektive nøyaktighet eller presentasjonsstil.

Derfor kan en utbredt oppfatning om at det er mulig å begrense spredningen av falske nyheter gjennom faktasjekking og opplæring av publikum ikke være nok. Folk har en tendens til å dele falske nyheter så lenge det reduserer dissonansen mellom deres overbevisninger og virkelige hendelser. I tillegg støtter funnene våre Trojan Horse-hypotesen i sammenheng med falsk nyhetsformidling.

I et samfunn der informasjonstilgang er uanstrengt er det avgjørende å forstå spredningen av feilinformasjon og de underliggende mekanismene. Å dempe virkningen av falske nyheter vil kreve sammensatte strategier, som inkluderer faktasjekking, opplæring av befolkningen, og en undersøkelse av psykologiske mekanismer som påvirker våre reaksjoner til informasjon. Det er viktig å erkjenne at bekjempelse av feilinformasjon ikke bare er en oppgave for forskere, men også for medier, lærere og hver enkelt person som forbruker av informasjon.

For å se mer, les hele artikkelen her: Frontiers | Are we willing to share what we believe is true? Factors influencing susceptibility to fake news (frontiersin.org)